Ung kvinne smiler mot kamera med håret foran fjeset og øynene nesten lukket.
Ung kvinne smiler mot kamera med håret foran fjeset og øynene nesten lukket.

Bekymre deg mindre på jobben

Det er neppe noen overraskelse at arbeidsplassen er en sentral stressfaktor i våre liv. Men ingen jobb bør være så utfordrende at den forårsaker et munnsårutbrudd. Slik setter du utfordringene på jobben i perspektiv og reduserer deres følelsesmessige påvirkning.

Kjenn igjen faresignalene. Føler du at utfordringene vokser deg over hodet på jobben? Mister du selvtilliten? Blir du irritert eller reservert? Føler du deg mindre produktiv eller opplever du arbeidet som mindre givende? Når du gjenkjenner slike tegn kan du ta noen grep for å minimere den følelsesmessige påvirkningen som arbeidet har på livet ditt.

Vær oppmerksom på egne følelser. Enten du liker det eller ei, så spiller følelser en stor rolle for beslutninger, tanker og handlinger. Ved å ignorere følelsene dine gjør du det vrient å forstå hva som er dine motivasjoner og behov på jobben, samt å formidle dem klart.

Le det bort. Ikke alt er innenfor din kontroll, og du vil trolig motta en rekke utfordringer gjennom arbeidsdagen. Ved å utvikle evnen til å le av uventede utfordringer sammen med dine kolleger, kan du redusere jobbrelatert stress.

Lær hvordan ikke-verbale signaler og kroppsspråk påvirker. Det å folde armene kan signalisere usikkerhet eller uro (fremfor alt med fremmede; enkelte studier viser at det sammen med venner eller kolleger forstås som å vise interesse og være seriøst opptatt av et emne). Så det å vite hvordan man leser kroppsspråk - og tilpasse egne meldinger til kroppsspråket - kan bidra til å minimere misforståelser, noe som vil gjøre arbeidstiden langt enklere.

Ikke forvent perfeksjon. Selv om det er greit å ha høye forventninger, må du ikke legge for mye press på deg selv ved å prøve og gjøre for mye, og deretter være redd for å mislykkes. Sett deg realistiske mål, jobb hardt med det du holder på med og gjør ditt beste.

Sett av tid og sted for bekymringer. Det bør være samme tid og sted, og det bør være en god stund før leggetid. I dette tidsrommet kan du tenke på bekymringer om hva det måtte være. Dersom en bekymring dukker opp i løpet av dagen, skriv den ned og planlegg at du går nærmere inn på den i bekymringstiden din.

Ikke påta deg for mye. På slutten av hver dag går du gjennom timeplanen din og anerkjenner hva du har oppnådd. Deretter tenker du på hva du må gjøre i morgen. Ta høyde for daglig nedetid og unngå å planlegge ting i tur og orden eller å skvise inn for mye på en eneste dag.

Planlegg pauser. Når du setter opp en timeplan, planlegg pauser slik at du kan få i gang blodomløpet og gi hodet en hvile. Foreta en spasertur eller mer livlig mosjon midt på dagen - kun 30 minutters mosjon kan bedre humøret ditt, gjøre deg mer fokusert og øke energinivået ditt, samtidig som kroppen og hodet slapper av.